Dyrkningsleksikon

Potet

Potet

Potet er en takknemlig plante å dyrke i skolehagen. Den er kjempe lett å dyrke, utrolig morsom å høste for barna, er holdbar etter høsting, lett å lage mat av og har en interessant historie. Hva med sette potet rett på plenen? Et must i alle skolehager!

  • Radavstand: 50 – 70 cm
  • Planteavstand: 25 – 30 cm
  • Sådyp: 7 – 10 cm
  • Antall settepotet per m2: 6 – 8 stk (6 stk i pallekarm)

Lysgroing

Maks fire uker før setting. Kan sløyfes.

Sette potetene

Kyststrøk: 1. mai – rett før sommerferien

Østlandet og Trøndelag: 15. mai – rett før sommerferien

Fjellbygdene og Nord-Norge: 15. juni – rett før sommerferien

Hypping

Første gang når plantene er 10 – 15 cm høye. Så gjerne minst en gang til i løpet av sommeren. Flere er bedre.

Høsting

Avhengig av når de ble satt, men i alle fall i september. For nypotet ca. 3 måneder etter de ble satt i gunstige deler av landet.

Gjødsel

Poteter vil ha mindre gjødsel enn andre grønnsaker. Hvis riset (potetplantene) blir veldig stort har de fått litt mye gjødsel. Potetene blir best på smak med mild gjødsling. Gi for eksempel en bøtte med kompost per m2 og bittelitt hønsemøkk.

Vann

Med mindre det er ekstremt tørt blir det alltid poteter. For å få en skikkelig stor avling må jorda være jevnt fuktig.

Luking

Poteter konkurrerer godt mot ugress. Når man hypper (legger jord oppover planten) blir man kvitt ganske mye. Potet har også stort ris som skygger ut annet ugress.

Høsting

Når potetene blomstrer kan dere dra opp et ris og se om det er poteter under eller grave litt forsiktig rundt en plante for å se hvor store potetene er. Hvis dere syns de er små kan de få stå litt til. Poteter kan spises uansett størrelse, de trenger ikke å bli “modne”, men de får tykkere skall på høsten og kan lagres lenger.

Skadedyr

Potet er utsatt for soppangrep, spesielt tørråtesoppen. Den angriper først riset, som visner ned og dør. Etter hvert går smitten også ned i knollene nfiserte knoller kan råtne i åkeren eller under lagring, etter opptak. Soppen er ikke farlig for mennesker, og er det ikke synlige angrep kan dere trygt spise potetene deres! Forebyggende tiltak er å bruke sorter som anges å være resistente eller sterke mot tørråte, og alltid bruke friske, sertifiserte settepoteter. Fuktig og vått vær øker risikoen for smitte. Sørg for god nok plass mellom radene for å hjelpe på luftgjennomstrømningen. Unngå vanning direkte på bladverket. Får dere angrep hjelper det å fjerne riset (brenn eller kast i restavfall) fort som mulig for å unngå at smitten går ned i knollene. Da slutter potetene å vokse, men de tåler å ligge litt i jorda til dere er klar for å ta dem opp. La det alltid gå fire potetfrie år før et område igjen brukes til potetdyrking. Skurv forårsakes av en annen type sopp, og viser seg i et «skurvete» skall. Skurv er svært vanlig, og stygge deler kan bare skrelles eller skjæres vekk før tilberedning. Angrepene forverres av tørt vær, så det hjelper med jevnlig vanning i tørkeperioder.

Nyttig å vite

  • Grønne poteter inneholder giftstoffet solanin og bør ikke spises. Poteter blir grønne av å få lys på seg. Dette er en av grunnene til at vi hypper.
  • Noen sorter er ekstra sterke mot plantesykdommer som feks tørråte, for eksempel: Troll, Carolus og Nansen
  • Hvis vi setter poteter fra butikken kan vi importere nye plantesykdommer til Norge. Hagesentre selger settepotet.
  • Noen dyrker poteter under et dekke av halm eller tang. En annen mulighet er å bruke potetdyrking for å gjøre om gressplen til bed. Les mer om det her.
  • I pallekarmer er det vanskelig å hyppe I stedet kan dere fylle på med ekstra jord så det blir i alle fall et 5 cm tykt lag.
Det er viktig å kjøpe settepoteter.

Vil du se alle undervisningsressursene våre?

Gå til Ressursbiblioteket