Gresskar

Gresskar er utrolig morsomt å dyrke og klarer seg med veldig lite stell i sommerferien. Kanskje dere vil ha som prosjekt å dyrke størst mulige gresskar? Gresskarplanter brer seg godt utover i hagen og i tillegg til sine fascinerende, vakre og gode frukter kan de være en lur måte å få kontroll på områder der ugresset har overtatt. Noen gresskar vil ha det veldig varmt, mens andre er mer hardføre. I de kaldeste delene av landet blir likevel det for kaldt og for kort sommer.

  • Rad: 1 – 1,5 m
  • Planteavstand 1 – 1,5 m
  • Sådybde : 2 cm

Så innendørs

8-20. mai

Plante ut

Tre – fire uker senere

1.- 15. juni

Obs: husk å herde plantene noen dager før planting.

Hvis dere vil prøve å så direkte i jorda ute kan dere prøve i slutten av mai/begynnelsen av juni. Jorda må være varm og det må være varmt i været.

Høste

August - september

Gjødsel

Gresskar og squash er spesielt glade i kalium. Det vil si at de har særlig god nytte av aske eller tang i tillegg til husdyrgjødsel, gressklipp eller matavfallskompost. Gi rikelig med godt omdanna husdyrmøkk eller kompost som grunngjødsel. Gjerne 7 kg per m2. På sensommeren når plantene er store har de stort næringsbehov og hvis dere vil ha mange store gresskar er det lurt å legge gressklipp rundt plantene eller gi litt hønsemøkk og aske i omganger. Noen planter gresskar og squash på komposthaugen med godt resultat. Bare pass på at de får nok sol.

Vann

Gresskar setter pris på jevn tilgang på vann. Behovet for vann øker med størrelsen til planta.

Luking

Hvis dere dekker jorda rundt plantene med markduk, papp eller annet blir gresskardyrkingen et godt tiltak mot ugress. Hvis dere ikke dekker jorda konkurrerer uansett gresskar ganske godt mot ugress når plantene har blitt store og lager mye skygge.

Høsting

Modne gresskar kan lagres lenge. De holder seg lengst i et kjølig rom, men klarer seg stort sett fint i romtemperatur frem til november/desember. Gresskar er modne når skallet er så hardt at du ikke kan punktere skallet med en negl og stilken blir korkaktig og beige. Mange gresskartyper er gode å spise lenge før de er modne, men da har de kortere holdbarhet. Det er også ganske vanlig at gresskarene ikke rekker å bli helt modne før frosten kommer. Høst gresskarene når det er fare for frost og la de modnes i romtemperatur. Ikke knekk stilken av gresskarene helt inntil frukten, da lagrer de ikke så godt.

Skadedyr

Gresskar kan angripes av meldugg, som viser seg gjennom at bladene får et hvitt, melet belegg. Angrep hemmer veksten og kan i noen tilfeller også skade fruktene. Meldugg er spesielt et problem når det er tørt og varmt, og det hjelper å sørge for jevn vanning i juli og august. Hvis dere er tidlig ute kan det også hjelpe å spraye bladene med en blanding av vann, grønnsåpe, matolje og bakepulver.

Nyttig å vite

  • Det kan være lurt å forkultivere gresskar ettersom frøene lett råttner i kald jord, men hvis det er varmt nok blir det fine planter når de sås direkte i jorda ute. Dekk i så fall med fiberduk eventuelt lag et minidrivhus eller en solfanger.
  • Gresskar elsker varme. Dekk plantene med fiberduk frem til de blomstrer. Når de blomstrer må duken av så pollinerende insekter kan komme til.
  • Gresskarplanter blir lange. Flytt dem tilbake inn i bedet sitt om de kryper for langt av gårde.
  • Det fins mange sorter å velge mellom. Spaghettigresskar har fruktkjøtt som kan brukes litt som spaghetti, mens nakenfrøgresskar dyrkes for frøenes skyld. Hokkaidogresskar er en av de mest hardføre sortene som er lettest å lykkes med, de er små og smakfulle.
  • For å dyrke rekordstore gresskar må dere sørge for at hver plante kun har ett gresskar, så knip av de andre blomstene. Gi plantene optimalt med vann, varme og gjødsel.
  • Klassiske gresskarretter er gresskarsuppe og ovnsbakt gresskar.
Gresskar er glade i løs og god jord.

Vil du se alle undervisningsressursene våre?

Gå til Ressursbiblioteket