Hodekål

Det morsomste med hvitkål er hvor massive de er når de står høsteklare i åkeren. Det er en stor opplevelse for en liten kropp å bære med seg et hode på over 2 kg. Bruk kålen i wok eller kanskje dere vil lage får i kål til et høstmarked eller høsttakkefest. Det er lettest å dyrke hvitkål og rødkål i mullrikleirejord. Hvis dere har jord med mye sand og vil dyrke kål egner spisskål og nykål seg mye bedre. I gunstige deler av landet kan det la seg gjøre å dyrke nykål og spisskål som dere kan høste før sommerferien. I kaldere strøk blir den fort høsteklar midt i ferien.

Hvitkål og rødkål

  • Radavstand: min 60 cm
  • Planteavstand: min 40 cm
  • Sådyp: ca 0,5 cm
  • Antall plater per m2:maks 4 stk

Spisskål og nykål

  • Radavstand: 50 cm
  • Planteavstand: 35 cm
  • Sådyp: ca 0,5 cm
  • Antall planter per m2: 6 stk

Hvitkål og rødkål

Så innendørs

Kyststrøk: 15. april

Østlandet og Trøndelag: 15. april

Fjellbygdene og Nord-Norge: 15. april – potte om til større potter mot slutten av mai. Velg en tidlig sort.

Plante ut

Kyststrøk: 15. mai.

Østlandet og Trøndelag: 15. mai

Fjellbygdene og Nord-Norge: 15. juni

Obs: husk å herde plantene noen dager før planting.

Høste 85- 145 dager etter sådd

Kyststrøk: 15. oktober

Østlandet og Trøndelag: september - oktober

Fjellbygdene og Nord-Norge: september eller før det blir mye frost.

Nykål og spisskål

Så innendørs

Kyststrøk: 1. mars.

Østlandet og Trøndelag: 15.april.

Fjellbygdene og Nord-Norge: 15. mai. Velg en sen sort eller så ennå senere

Plante ut

Kyststrøk: 15. april

Østlandet og Trøndelag: 1. mai

Fjellbygdene og Nord-Norge: 20. juni

Obs: husk å herde plantene noen dager før planting.

Høste 60 – 80 dager etter sådd

Kyststrøk: 1. juni

Østlandet og Trøndelag: 15. juni

Fjellbygdene og Nord-Norge: 1. august

Gjødsel

Sikt på 10 kg husdyrgjødsel eller god kompost per m2 som grunngjødsling. Evt kan dere grunngjødsle med tang. Tangen gir ikke nok næring så suppler med benmel + blodmel eller hønsemøkk. Legg i så fall et lag med tang sent på høsten og tilfør benmel eller hønsemøkk på våren. Se anbefalt mengde på pakken. Hodekål er næringskrevende, og i motsetning til brokkoli og blomkål trenger hodekålen mesteparten av næringen sent i sesongen. Det er da den danner bladverket sitt som blir til hodet. Husdyrmøkk og kompost som frigir næring over tid og senere i sesongen passer derfor utmerket. Evt kan dere supplere med litt lettilgjengelig som blodmel og hønsemøkk om høsten.

Vann

Hodekål må vannes godt. Plantene har store blader og bruker mye vann. Hvis hodekålen blir utsatt for tørke blir hodene små. Vann ordentlig en gang i uka hvis det kommer mindre enn 25 mm nedbør i løpet av en uke.

 Luking

Alle grønnsaker trives best der det er lite konkurranse av ugress, men hodekål er verken spesielt sensitiv for eller spesielt god mot ugress.

Høsting

Høst når hodet kjennes kompakt. For å lagre hvitkål høstes de så sent som mulig men pass på, da de kan fort sprekke opp hvis dere venter for lenge. Plantene tåler litt frost, men tåler ikke å lagres hvis de har fått frostskader.

Skadedyr

Hvis dere ikke kan plukke bort sommerfugllarver på sommeren må de dyrkes under fiberduk eller enda bedre insektnett. Nett eller duk er en stor fordel mot andre skadedyr også.

Nyttig å vite

  • Dyrk gjerne kålvekster på stedet dere dyrket erter eller bønner året før.
  • Hodekål bør forkultiveres. Da får kålplantene et forsprang på skadedyrene.
  • Kålplanter vil ikke ha det for varmt og ikke for kaldt mens de forkultiveres. Helst over 10°C (i alle fall ikke lange perioder med temperatur under) og de siste ukene er de best om de kan ha det litt kaldere enn 18°C. Ellers blir de fort lange.
  • Det er fint å dyrke litt blomster sammen med kålvekster for å ta vare på gunstige sopper (mykhorriza) i jorda som ellers reduseres når vi dyrker kål.
  • Trives best i muldrik leirejord, men går bra i mer sandrik jord så lenge den får nok næring.
  • Kålplanter tåler litt frost.
Kålvekster kan plantes dypere i jorda enn sånn de står i pottene når de plantes ut.

Vil du se alle undervisningsressursene våre?

Gå til Ressursbiblioteket