Her finner du alt om gjødsel og gjødselskjema, skadegjørere og dyrkeleksikon for de 34 mest vanlige vekster i skolehagen.

Dyrkeleksikon PDF

Innhold

Hva skal til for å produsere sterke og gode småplanter til skolehagen inne? I denne filmen gir Marianne Leisner og Linda Jolly deg en god innføring til hva som skal til for å sette i gang. 

Linda Jolly er universitetslektor ved seksjon for læring og lærerutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Marianne Leisner er driftsansvarlig på Gartneriet på Bygdø kongsgård. Sammen underviser de i etterutdanningskurset «økologiske skolehager og bærekraftig læring» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

Produsert av Økologisk Norge og Heia Folk.

Forkultivering 1: sårom, kasser, potter og såjord

Utplanting av småplanter

Kapittel 11 i skolehagehåndboka om temaet: kort innføring i økologisk dyrking

Boka er laget av Økologisk Norge. Den kan også lastes ned i sin helhet eller bestilles i fysisk format om du ønsker det.

Kort innføring i økologisk dyrking 

Hvordan så direkte på friland

Såkalender fra skolehagehåndboka.

Boka er laget av Økologisk Norge. Den kan også lastes ned i sin helhet eller bestilles i fysisk format om du ønsker det.

Såkalender

Agurk på friland

Asparges

Blomkål

Blomster

Forkultivering 2: om å så frø, såing og spiring

Brokkoli

Bønner

Chili og paprika

Erter og sukkererter

I gjødselskjema kan dere finne ut hvor mye gjødsel ulike vekster trenger. Hvis dere vil følge forslagene i skjema kan dere velge mellom i to forskjellige typer grunngjødsel. Skjema viser også hvilke grønnsaker som setter pris på ekstra tilskudd av aske og beinmel. I kolonnene lengst til høyre viser skjema hvor mye overgjødsling ulike grønnsaker vil ha. Her kan dere velge mellom tre ulike overgjødslingstyper. Grønnsakene som er markert med rosa prikk er ekstra næringskrevende og vanskelige å få til uten overgjødsling.

Gjødselskjema

Gjødsel

Er du en av de som ikke klarer å vente til sesongen er helt i gang? Du kan starte forkultiveringen inne og siden gulrøtter ikke liker å bli plantet om, kan de såes i melkekartong og plantes rett ut. 

Gulrot i melkekartonger

Kraften i plantene er fascinerende! Selv om vi har høstet de og spist de kan man ta vare på restene og få de til å vokse igjen- temmelig magisk!

Gjenvoks av grønnsaker

Gulrot

Gresskar

Grønnkål

Hodekål

Skolehagen tiltrekker seg et mangfold av dyr, og vi deler gledelig noe av overskuddet med de. Hvis det blir for mye av de som forsyner seg av maten vår blir det ikke igjen noen til oss. Da kan vi holde de i sjakk med denne hjemmelagde insektsprayen.

Hjemmelaget insektsspray

Hvitløk

Kålrot

Løk

En tradisjonell dyrkningskombinasjon fra urbefolkningen i Nord-Amerika. Maisen vokser i høyden og gir støtte til bønnene, mens squashen blir en godt jorddekke. De tre søstrene støtter hverandre i forhold til næring og blir en velsmakende del av skolehagen. 

De tre søstrene

Matlaging på utekjøkken  

Mais

Mangold

Månedsjordbær

Hvor viktig er gjødsel for planters utvikling? I dette eksperimentet kan dere utforske dette, samtidig som dere undersøker hva gjødsel egentlig er og forskjeller mellom ulike typer gjødsel. 
en bruk ulik gjødsel som hønemøkk og tang, eller ingenting. La barna observere hvordan ulik næring påvirker vekstene.

Gjødselseksperiment

Samplanting

Nepe

Sette poteter og hestebønner

Bruk potetene i mattetimen! Her sorterer vi poteter, gulrøtter eller andre grønnsaker etter størrelse. Lag deilige oppblåste poteter når sorteringen er ferdig!


 

Sortèr potet og spis de!

Potet

Purre

Rabarbra

Reddik

Smaker vi forskjell på rød og grønn paprika? Eller hvilket bær får de smake på fra skolehagen? En blindtest skjerper sansene og kan gi noen overraskende oppdagelser. Klarer elevene også å sette ord på hva de smaker? 

Blindsmaking

Rips og solbær

Rosenkål

Frø og spirer markerer selve begynnelse av livet i skolehagen- og de ser veldig forskjellige ut. Sjekk ut variasjonen på størrelsen av frøene, røttene og hvor fort de vokser. 

Studer frø og spirer

Mennesker har brukt planter til å farge tekstiler i flere tusen år. De fleste kulturer har brukt farge fra naturen på ulike måter. Fargede klær var ofte noe som tilhørte de mektige i samfunnet, men etter den industrielle revolusjon ble fargede klær tilgjengelig for alle.

Plantefarging

En klassikker i skole og barnehage. Lag potettrykk og dekorer handlenett, gavepapir eller form bokstaver

Grønnsakstrykk

Rødbeter og andre beter

Salat

Fordypningsoppgave hvor elevene får velge en av plantene i skolehagen. La de kartlegge hvilke behov plantene har, hvordan de skal pleies, hva kan kan lage med de og den biografi. Kanskje de også kan lage en matrett med planten? 

Min plante - skriveoppgave

Sellerirot

Skadegjørere 

Stangselleri

Først yte- så nyte! 
Når eleven kommer tilbake til skolehagen etter ferien er det på tide å høste godene fra det harde arbeidet. La elevene få høste selv og delta i planleggingen og gjennomføringen av matlagingen. Kanskje de kan invitere inn til høsttakkefest med fadderklassen eller foreldre?  Disse oppskriftene er to favoritter og kan enkelt tilpasses til hvilket utvalg dere har i skolehagen. 

To oppskrifter på topp

Squash

Tomat

Hvordan bruke urter

En urtespiral er et dekorativt blikkfang men sørger også for maksimal utnyttelse av mikroklima samt sol- og vannforhold.

Urtespiral

Ta vare på den gode smaken fra skolehagen gjennom hele året. Urter er beste ferske, men kan også tørkes eller fryses ned i terninger til mat og helse i løpet av året.

Fryse ferske urter i olje

Urter

Dyrkningsleksikon

Radavstand: 30 - 45 cm (evt doble rader med 20 cm mellom radene og 80 cm mellom hver doble rad)

Sådyp: ca 3 cm, evt. litt dypere for å unngå tørke

1.- 15. juni. Hvis dere sår for tidlig blir ertene og sukkerertene overmodne før sommerferien er over.

Tynne: ikke nødvendig. Så med rett avstand mellom frøene.

Om du gjødslet jorden forrige vår er det fremdeles nok næring til ertene. De blir glade for å få kompost, litt aske og litt benmel, men om du dyrker i god jord er det som regel ikke nødvendig. Erter samarbeider med nitrogenfikserende bakterier som sitter på røttene og sørger for at de får næringsstoffet nitrogen hentet fra lufta. Til gjengjeld får bakteriene sukkerarter fra planten. For at symbiosen med de nitrogenfikserende bakteriene skal fungere må jorda være veldrenert.

Dekk gjerne jorda for å holde den jevnt fuktig.

Erter konkurrerer dårlig mot ugress, men de kan godt hyppes. Da står de stødigere og man blir kvitt ugress.

Sukkererter må plukkes før ertene inne i belgene blir store. Ellers blir belgene treene. Sukkerertplanta slutter også å produsere nye belger om utviklingen kommer for langt. Hos margsukkerert og brytsukkerert kan ertene godt bli store. Belger og erter er fremdeles gode. Brytert, margert og pillert høstes når ertene er store, men henger de for lenge blir de mindre søte. Ertene kan spises med det samme eller forvelles og fryses. De har kort holdbarhet etter at de er høstet.

Erter kan rammes av noe som heter ertevisnesyke. Øverste delen av roten og den nederste delen råtner, og etter hvert som røttene blir ødelagt visner planten ned og dør. Forebygg gjennom å ha god drenering og ikke dyrke erter på det samme stedet år etter år.

Noen erter er høye og klatrer flere meter opp i lufta. Andre holder seg nærme bakken. Høyden varierer fra 25 – 100 cm.

Erter trenger noe tynt å slynge seg rundt som for eksempel hønsenetting eller hyssing.

Margerter og bryterter er varmekjære og kan bare dyrkes i varme deler av landet. Marg- og bryterter må ha ordentlig varm jord (8-10°C ) når de sås.

Hva er viktig når man skal sette i gang å så? I denne filmen forteller Marianne Leisner og Linda Jolly om frø, såing og spiring, og hvilke forhold det er lurt å ta hensyn til i oppal av småplanter.

Linda Jolly er universitetslektor ved seksjon for læring og lærerutdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Marianne Leisner er driftsansvarlig på Gartneriet på Bygdø kongsgård. Sammen underviser de i etterutdanningskurset «økologiske skolehager og bærekraftig læring» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.