Gjødsel

Hvert år før frosten setter inn høster dere avlingen og grønnsakplantene dere har stelt med visner og forsvinner. Likevel starter dere ikke på null igjen neste vår. God gjødsling år etter år bygger opp et rikt mikroliv, en god jordstruktur og et passelig lager av næringsstoffer til plantene. Tenk at dere dyrker god jord! Det fins utrolig mange måter å gjødsle på så det er godt å vite at dere kommer veldig langt med slump. Hvis dere tilfører jordstykket deres en eller annen gjødsel med litt volum (god matkompost, næringsrike planterester, husdyrmøkk) hver vår er veldig mye gjort. Men hvis dere vil lære mer om hva forskjellige planter har godt av, lurer på hva som gikk galt, eller vil maksimere avlingen er det lurt å lære mer. Gjødselskjema under gir forteller hvor i hagen dere bør være ekstra rause og hvor det kan være lurt å spare litt. Skjema er mer et utgangspunkt enn en fasit. Hvordan jorda, været og gjødselkildene deres er påvirker hvor mye næring plantene trenger.

Grunngjødsling

Hvert år på våren bør dere grunngjødsle. Det er utgangspunktet for sesongens næringsgrunnlag og mat til jordorganismene. Se i skjema for å finne hvilke vekster som vil ha mye og lite gjødsel. Hvis dere vil grunngjødsle på slump kan dere for eksempel velge mellom:

  • Ca. En 10 l bøtte matkompost per m2
  • Ca. En 10 l med kompostert ku, sau eller hestemøkk per m2 eller maks 10 kg fersk gjødsel.
  • Legge et 10 cm tykt lag med tang over bedene (best å gjøre sent på høsten)

Dyrke og vende ned grønngjødsel året før (se under)

Obs! Det er nok å velge ett av alternativene.

Overgjødsling

Mange grønsaker klarer seg greit med kun grunngjødsling, men de mest næringskrevende blir stusselige, og de fleste andre blir større og flottere hvis dere overgjødsler et par ganger i løpet av sesongen. Se i skjema for å finne hvilke vekster som vil ha mye og lite gjødsel. Hvis dere vil overgjødsle på slump kan dere for eksempel velge mellom:

  • Legge et 5 – 10 cm tykt lag med gressklipp rundt plantene 2 ganger i løpet av sesongen. En gang noen uker etter planting og en gang i juli.
  • Gi en neve hønsemøkk, gjerne sammen med 1 dl aske per m2 noen uker etter planting og en gang i juli.
  • Vanne med benneslevann eller annet gjødselvann, gjerne hver 3. uke.
  • Vend inn et 5 cm tykt lag med kompost i jorda, 2 ganger i løpet av sesongen. En gang noen uker etter planting og en gang i juli.

Obs! Det er nok å velge ett av alternativene

Hagekompost

Hagekompost er fantastisk mat for mikroorganismer og et veldig godt tilskudd til hagen, men inneholder lite næring med mindre det har vært mye gressklipp og andre myke grønne plantedeler i den. Dere trenger ikke være redde for å gi for mye hagekompost.

Matavfallskompost inkluder bokasi og meitetemarkkompost

Matavfallskompost er næringsrikt, velbalansert og fint å gjødsle med. Gull for hagen! Og mikroorganismene kommer til å elske dere hvis dere gir byr på god kompost. Sørg for at den er ferdig kompostert og lukter friskt av jord hvis dere skal så rett i jorda der dere blander den inn. Kompost som er for fersk kan inneholde spirehemmende stoffer. Hvis dere bare skal plante har det ikke så mye å si om komposten er litt uferdig. En bøtte med god kompost per m2 er rikelig som grunngjødsling og slipper fra seg næring gjennom hele sesongen og litt påfølgende sesong.

Husdyrmøkk

Det er ikke vanlig å bruke mer enn maks 10 kg fersk husdyrmøkk per m2. Geit- og sauetalle og grisemøkk er som regel sterkest mens hestemøkk er den svakeste og inneholder mest ugressfrø. Kumøkk regnes som mest balansert. Fersk møkk bør spas inn i jorda minst to uker før dere sår og planter. Kompostert møkk er fantastisk i kjøkkenhagen og gir mer balansert næring, men er på godt og vondt svakere enn den ferske møkka.

Hønsemøkk er litt annerledes sammensatt en møkk fra de på fire bein. Den er ganske sterk så gi maks 2 dl hønsemøkk per m2. Den løser seg også opp raskt så blir fortere tilgjengelig og fortere vasket bort av regn annen møkk. Den bør fordeles litt utover i sesongen. Den kan også komposteres først sammen med annen kompost for å bli mer balansert og langsommere næring. Hønemøkk inneholder lite kalium så gi gjerne litt aske eller tang sammen med hønsemøkka.

Grønngjødsel

Grønngjødsel er en fantastisk god gjødselskilde. Hvis dere dyrker planter som ikke høstes, men slås og enten ligger som dekke eller vendes inn i jorda og brytes ned kalles det grønngjødsel. Hvis dere har et stort dyrkeareal, men begrenset tilgang på gjødsel er det perfekt å dyrke sin egen. Grønngjødsling med blomster er til glede både for oss som ser på den, pollinatorer og mikroorganismer. Belgvekster er populære grønngjødselplanter, men ulike gressorter, planter med dype røtter, eller som konkurrerer godt mot ugress brukes også. Så grønngjøselfrø i juni, juli eller august på samme måte som når man sår plen og bruk en rake for å få dem litt ned i jorda. Store frø må dyttes litt lenger ned. Slå grønngjødselen (slå, klipp eller skjær) før den er helt avblomstret og frøene er modne. Ellers kan den bli et ugressproblem. Vend planterestene inn i jorda og området er ferdig grunngjødslet for neste sesong. Noen grønngjødselblandinger vokser så kraftig at den kan slås flere gagner og planterestene kan gjødsle andre deler av hagen enn der de vokser.

Brenneslevann og annet gjødselvann

En måte å tilføre planter næring raskt er å gjødselvanne. For best effekt bør det gjøres jevnt gjennom sesongen, gjerne så ofte som en gang i uka eller i alle fall hver 3. uke. Sent på høsten er det ikke lenger noe poeng. Plantene er ikke lenger i sterk vekst og har det de trenger. Stauder skal helst ikke gjødsles etter august. Det kan føre til dårligere overvintring. Her er noen eksempler på gjødselvann dere kan lage selv:

  • Brenneslevann. Legg masse brennesle (valurt er også supert) i en dunk med vann. Dunken bør ha lokk. Rør av og til. Etter to uker siler du av vannet. Sped væsken 1:10. Obs! Lukter vondt.
  • Hønsegjødselvann. Legg noen never hønsegjødsel i en bøtte med vann. Rør om innimellom. Etter ett døgn kan væsken siles av og spes ut til den ser ut som te. Hvis hønsemøkka er veldig tørr er det vanskelig å få den til å løse seg opp. Med relativt fersk møkk eller pelletert møkk er det ikke noe problem.
  • Kompostvann. Legg kompost i en tøypose og la den ligge i en bøtte med vann i et døgn. Dette er et mildt gjødselvann som ikke behøver å spes ut.
  • Bokashivæske. Brukes tynnet ut 1:100. Ikke bruk den på små spirer.
  • Meitemarkte. Væsken som kommer ut av en meitemarkkompost er også flott gjødselvann. Spes 1:20.

Gressklipp og lignende

Gressklipp og andre myke, grønne plantedeler er rike på nitrogen og andre næringsstoffer plantene trenger. Et dekke med fuktig gressklipp gir næring til plantene allerede en uke etter at det ble lagt der. Frodig grønt gress inneholder mest næring. Et 5 - 10 cm tykt lag med gressklipp hemmer ettårig ugress og gjødsler plantene, men hold det fuktig mens det brytes ned. Hvis dere er plaget med snegler er det best å vende gressklippet inn i jorda eller å kompostere i en lukket beholder før det vendes inn i jorda.

Tang

Hvis dere har god tilgang på tang er det et ypperlig gjødselmiddel med den fine bonusen at dere får en fin utflukt ned i fjæra når dere henter den. Legg et 10 cm tykt lag tang på jorda sent på høsten så den får tid til å brytes ned. Det tykke laget med tang beskytter jorda og mikroorganismene om vinteren. På våren er det lurt å rake det til side en stund så sola for varmet opp jorda. Hvis dere har problemer med snegler, er det lurt å vende tangen inn i jorda eller kompostere den før bruk.

Tangen er særlig rikt på kalium som blant annet bærbusker og rotgrønnsaker blir spesielt glade for. Ellers er den ikke like næringsrik som god matkompost eller husdyrmøkk. For de mest næringsrike grønnsakene er det lurt å komplimentere med noe som er rikt på nitrogen. Det kan være benmel, grønngjødsel, gressklipp, neslevann, hønsemøkk eller næringsrik kompost.

Aske

Aske er i likhet med tang rikt på kalium som bærbusker og rotgrønnsaker elsker, men inneholder lite annet så det fungerer kun som supplement. Aske har også høy pH og gir noe av den samme effekten som kalking, men ikke gi aske til bringebær, blåbær eller andre planter som vil ha litt sur jord. Det er også, i varierende grad, naturlige forekomster av noen tungmetaller i aske. Så lenge dere ikke kun lever av egendyrkede grønnsaker fra en askegjødslet hage er det ikke snakk om bekymringsverdige mengder.

Gi maks 100 - 150g eller 3 dl aske per m2. Det er bare fint med små kullklumper i jorda så ingen grunn til å ta seg bryet med å plukke dem ut.

Beinmel, blodmel og annen kjøpegjødsel

På hagesentrene fins det mange typer økologisk gjødsel å få kjøpt. De er ofte basert på hønsemøkk eller rester fra matproduksjon. En fordel er at de er enkle å spre, ulempen er at de byr på lite mat til mikroorganismer og ikke bidrar til å bedre jordstrukturen. Kjøpegjødsel bør helst brukes sammen med kompost eller annen jordforbedring.

  • Blodmel. Rikt på nitrogen, men lite annet så bør bruke i kombinasjon med f. eks beinmel og tang eller kompost. Det har også en avskrekkende virkning på rådyr. I alle fall før de vender seg til lukta. Anbefalt mengde står trykt på embalasjen.
  • Beinmel. Inneholder mye fosfor og kalsium. Fint til staudebed og roser eller som ekstra tilskudd av fosfor hvis dere f. eks gjødsler med tang. Fint i kombinasjon med blodmel. Anbefalt mengde står trykt på embalasjen.
  • Div. Pelletert og flytende organisk gjødsel. Skal ha et balansert innhold, men det varierer litt mellom merkene så de må prøves ut. Hvis de inneholder rester fra vinproduksjon hender det faktisk at det fins sprøytemiddelrester i gjødselen som skader plantene selv om den er økologisk. De er ofte merket med at de inneholder vinasse.

Kjekt å vite om gjødsling

  • Leireholdig jord holder på næring og trenger ikke like hyppig tilførsel av gjødsel som annen jord.
  • I sandrik jord renner næringen fortere igjennom. Den trenger å gjødsles oftere.
  • Jo mer vi høster, jo mer må vi gi tilbake i form av gjødsel. Derfor trenger grønnsaksbedene mye mer enn staudene og krydderhagen.
  • Etterhvert som du får mer erfaring blir du kjent med hvor mye du bør gjødsle. Tegn på nitrogenmangel: dårlig vekst og bleke planter. De eldste bladene visner. Nitrogenoverskudd: voldsomt frodig bladmasse, men lite blomster/frukter og røtter.
  • Et godt vekstskifte gjør at det alltid fins mer av næringen vekstene trenger der du dyrker dem.

Gjødselskjema kan lastes ned- se ressurs under

Relevante ressurser

Vil du se alle undervisningsressursene våre?

Gå til Ressursbiblioteket