Fagfornyelsen + skolehagen = sant?

Høsten 2020 ble nye lærerplaner innført i den offentlige grunnskolen i Norge, kalt fagfornyelsen. Fagfornyelsen legger tung vekt på at undervisningen skal ha en tverrfaglig tilnærming, og samtidig legge til rette for dybdelæring. Slik kan elevene utvikle kunnskap og forståelse på tvers av fag og ulik undervisning.

Vår tids store utfordringer er komplekse og fordrer en helhetlig tilnærming for å finne gode løsninger. Det speiles nå i læreplanverket. Fagfornyelsen har tre overordnede temaer som griper inn i alle fag og temaer i undervisningen. Det er: bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring.

Mulighetsvindu for kunnskapsutvikling

Som lærer kan det være utfordrende å finne verktøyene for hvordan å gjennomføre fagfornyelsens oppdrag om tverrfaglighet og dybdelæring i praksis. Få arenaer i skolen gir mulighet til å arbeide så tverrfaglig og samtidig dyptpløyende som i en skolehage.

Skolehageundervisning skaper mange rom for undring, refleksjon og læring. For eksempel kan vi gå inn i det helt lokale og mikroskopiske ved å undersøke jordlivet rett under beina våre. Samtidig kan vi vende blikket ut i den store verden, og se hvordan de lange sosioøkonomiske og økologiske linjene vever oss tett sammen til tross for distanse og ulikheter, for eksempel uttrykt gjennom den globale matindustrien.

Nettopp i dette spennet mellom mikro- og makrofokus er det et enormt mulighetsvindu for kunnskapsutvikling. Samtidig gir det muligheter for å koble på mange ulike temaer og fag på en helhetlig måte.

1. Bærekraftig utvikling

I fagfornyelsen står det: Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.

Man kan si litt enkelt at naturen selv er tverrfaglig, og at alt henger sammen med alt. I skolehagen kan man gjennom årets gang og sesongens variasjoner følge tett med på og erfare hvordan små og store økologiske kretsløp og sykluser i naturen henger sammen. Ved å dyrke mat i skolehagen kan elevene få erfare hvordan vi som mennesker også er en del av naturens kretsløp. Kanskje innlysende, men i en hverdag som ofte er distansert fra disse kretsløpene er ikke dette selvsagt for alle. Gjennom å bli kjent med naturen rundt seg, og kanskje bli glad i den, får man også et større ønske om å ta vare på den?

2. Demokrati og medborgerskap

I fagfornyelsen står det: Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Det legges også vekt på at elevene skal lære å tenke kritisk, granske de etablerte ideene som råder og få tro på at de kan være med å forme framtida.

I skolehagen kan store viktige verdispørsmål settes på agendaen. Hvordan henger matproduksjonen sammen med fordelingen av jordas ressurser? Hvilken pris får bonden når vi kjøper en potet i butikken? Sannsynligvis har elevene selv spørsmål som kan brukes som utgangspunkt i undervisningen. Kan samtalene løftes videre til elevrådet, kommunestyret, ordføreren eller til lokalavisa? Hvorfor bygges det ned matjord i vår kommune? Elevene kan få muligheten til å oppdage sin stemme i demokratiet ved å utforske temaer fra skolehagen.

3. Folkehelse og livsmestring

I fagfornyelsen står det: folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg...Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv.

Gjennom å dyrke egen mat får elevene konkret erfaring og kunnskap om råvarer og kosthold, som kan være en nøkkel til å ta gode matvalg i eget liv. I tillegg er skolehagen som skapt for fysisk aktivitet og utfoldelse, og kan være et etterlengtet alternativ for mange elever i en hverdag preget av mye stillesitting. I skolehagen blir alle sansene stimulert, og elevene kan gjennom det fysiske arbeidet forbinde seg til læringen på en mer helhetlig måte. I tillegg har det å være aktivt ute i naturen rekreasjonelle kvaliteter som kan være verdifullt for mange.

I skolehagen skjer det mye mellom linjene som er direkte relatert til livsmestring. Her kan nye interesser vekkes, og som dermed også kan gi nye ferdigheter. Å gi elevene konkret ansvar i skolehagen kan være svært positivt, og bidra til økt mestring, økt læringslyst og økt tro på egne evner. Felles arbeid sammen mot et felles mål kan være samlende for en elevgruppe, og ved å arbeide i skolehagen blir det også et tydelig resultat som man kan være stolte av. Dette kan bidra til en annen følelse av samhold og mestring enn tradisjonell klasseromsundervisning gir.


Vil du se alle undervisningsressursene våre?

Gå til Ressursbiblioteket