Skolehagen bør ha plass til og rom for:
→ Mange mennesker på en gang, kanskje en hel klasse på 30 elever eller flere.
→ Mange barn, som leker, vingler med trillebår og ikke alltid ser seg så nøye for.
→ Gode rom til undervisning, utforskning og læring.
→ Gjerder og innramming som får hagen til å bli en egen verden.
→ Rom som innbyr til sosial samhandling, som f.eks. bålplass eller sittegrupper.
→ Hard bruk og lek, også i friminutt.
→ Tydelige avgrensninger mellom stier og bed, så det er lett å orientere seg om hvor man kan bevege seg i hagen.
→ Besøk av nysgjerrige gjester i ettermiddager, helger og ferier.

Tenk tilgjengelighet for alle helt fra begynnelsen av. Det er mye enklere enn å skulle tilpasse i etterkant og antakelig finner dere løsninger som kommer alle til gode. Dess uten er det mer inkluderende når dere ikke lager noe annet for en spesiell gruppe. Alle må for eksempel kunne komme inn i skolehagen gjennom samme sti eller port. Samtidig vil ikke alt i hagen bli fullt tilgjengelig for alle. En potetåker har sine naturlige begrensninger. Let allikevel etter steder hvor begrensningene ikke trenger å være der. Tilgjengelighet kan handle om fysisk tilrettelegging for bevegelseshemmede eller blinde, men også om å gjøre skolehagen til et trygt sted å være for alle. Hørsels- hemmede trenger for eksempel at beskjeder blir synlige og de som opplever psykiske plager eller en variant og grad av autisme kan ha behov for å trekke seg unna. Andre kan ha behov for solskjerming.

Redskapsboden er ofte et trangt og vanskelig tilgjengelig område. Der er det nyttig å se på mulighetene for brede dører som åpnes helt og som kan ha plass til å henge redskaper også på innsiden av selve døra. Samlingsplasser er et annet område hvor det er viktig å tenke tilgjengelighet. Der skal dere jo nettopp samles, alle sammen. Hvor høye er bord og benker? Trenger benken armlener? Blir alle inkludert i ringen? Kan alle komme under tak eller ly? Få være med ved bålet?

Skilt bør være tydelige. Bokstavene må være store nok og skrevet med en farge som gir god kontrast mot bakgrunnen. Tegn som er svidd eller risset inn, så man også kan kjenne dem, er et pluss. Tenk også fargebruk når det gjelder benker, kanter og andre elementer det er viktig å kunne oppdage. Hvis dere lager ei løype gjennom skolehagen, bør merkingen settes sånn at neste merke er synlig fra det forrige.

Hvor stort område dere trenger, er helt avhengig av hva dere har tilgang til, hvor mange elever som skal bruke det, hva dere vil dyrke, i hvilke mengder dere vil dyrke og hvor mange hender dere har til å hjelpe med jobben.

Det er ikke nødvendig med et veldig stort areal, men har dere plass til å anlegge en litt større åkerlapp eller potetland et sted i hagen, anbefaler vi det varmt. Det er godt å få jobbet ordentlig med både jorda, redskapene og kroppen. Det gjelder særlig for mellomtrinnet og ungdomstrinnet, hvor den fysiske kapasiteten til tyngre arbeid er større. Når det er nok å gjøre til alle, er det enklere å trives i hagen.

For at ikke ugraset skal spise seg inn fra alle kanter med en gang når dere dyrker rett i bakken, bør dyrkingsområdet være minimum 3 × 3 meter. På et slikt areal kan dere for eksempel dyrke flere kilo poteter, omtrent sju store gresskar eller dere kan få plass til både rødbeter, gulrøtter, reddiker, erter og bønner. Her er det mye god praktisk matematikk!

I skolehagen er det viktig å sette av nok plass til ganger, så det blir greit å bevege seg der. Er plassen trang, er det også en løsning å ha mindre stier mellom noen bed, i tillegg til noen brede hovedganger. Gangene bør være brede nok til trillebåra pluss litt slingringsmonn. Hvor mange centimeter er det? Gjerne bredere enn man tror! Derfor er det lurt å sette av raust med plass til gangareal. Bedene bør være omtrent en meter brede, så det er greit å nå fram til midten av bedet uten å tråkke i det.

Illustrasjonen viser et eksempel på hva man kan dyrke på 40 m2. I dette oppsettet er det seks like store bed med ulike vekster, som egner seg godt i et vekstskifte. En liten skolehage som bugner med grønnsaker og blomster for enhver smak. Legger dere til et urtebed, noen bærbusker og et lite område med rabarbra, så har dere en fantastisk hage på et relativt lite dyrkingsareal. Målene er veiledende. Romslighet, store bed og ganger og universell utforming er å foretrekke der det er mulig.