Hvor skal skolehagen ligge?
Det er et betimelig spørsmål når man skal i gang med skolehage. Bruk tid på å finne et godt sted å anlegge drømmehagen. For å finne riktig sted, er det viktig å observere. Noter dere lysforhold og vind gjennom ulike årstider, samt hvordan området brukes fra før. Skolehage i akebakken er ikke populært og skolehage der det alltid kommer en fotball flygende, er heller ikke gunstig. Undersøk jordkvalitet og nærhet til store trær som suger til seg mye vann og næring.
En annen helt sentral ting er hvilke arealer som er tilgjengelig. Skoler i tettbygde strøk har ofte mindre uteareal og mindre tilgang på god jord på skolens områ de enn skoler i mer landlige strøk. Vurder om det for eksempel er mulig å fjerne prydbusker for å lage et dyrkingsområde. Uansett må dere jobbe med det dere har, og prøve å se muligheter i begrensningene. Kanskje dere kommer på kreative løsninger som dere ikke ville tenkt på ellers?
Tegn deres drømmehage! Det å invitere kollegaer og elever til å tegne sin drømmehage er en fin måte å engasjere flere på. Heng opp tegningene på en vegg der de er godt synlige. Et eget navn på hagen er også fint. Kanskje kan dere ha en liten arkitektkonkurranse? Bygg deretter hagen med elementer som flere har ønsket seg. Det å oppleve at man har innflytelse, skaper tilknytning.“„
Her eller der
En del skoler har også skolehage utenfor skolens område. Det kan være på en gård i nærheten, eller på et andelslandbruk. Dette kan være en vel så god løsning, om dere ikke har gode forhold på eget område. Det gir ofte lengre reisevei, men kan også gi gevinster i form av tilgang på gjødsel, hjelp med arbeidet eller at dere får lære mer om gårdsdrift, redskaper, maskiner og dyr. Fordelen med å ha skolehagen rett utenfor døra, er selvsagt at det blir lettere å følge opp fra dag til dag og at den er lettere tilgjengelig for undervisning, bruk og lek. Også utenom de praktiske aktivitetene.
Kartlegging av mulighetene i hagen
Her er en oversikt over ulike aspekter dere kan ha nytte av å kartlegge før dere setter i gang med det praktiske arbeidet. Oversikten er utviklet av Marianne Leis- ner og Linda Jolly i forbindelse med kurset «Økologiske skolehager og bærekraf tig læring» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Den er basert på permakulturens grunnprinsipper og er fin å bruke sammen med elever i under visningen. Oversikten kan fungere som et slags kompass for å kartlegge skolens uteområder og potensial for skolehage.
Karlegging av mulighetene 
- Historie – Hvor gammel er skolen? Har det vært skolehage her før? Har det vært matproduksjon, trær eller andre vekster som kan være interessante å se til?
- Bygninger – Hvor stort areal utgjør skolen, hvor mye er bebygget?
- Uteareal – Hvor mye er disponibelt for fri utfoldelse og hvor mye er grøntområde? Hvilke areal er tenkt til skolehage? Er arealene asfaltert? Kan asfalten tas bort?
- Planer og lovverk – Finnes det utbyggingsplaner på sikt? Er det restriksjoner knyttet til tomta? Må kommunen gi noen tillatelser?
- Beliggenhet – Er stedet i tettbygd område, hva er på naboeiendommene? Finnes det økologiske bønder i nærheten, eller et hagesenter?
- Jord og geologi – Hvilken jordtype er det? Er det mye liv i jorda? Hvor er det best matjord? Trenger dere å kjøpe mer jord til arealene dere vil dyrke?
- Hydrologi – Er det vann, bekk eller elv på tomta? Er det fuktig, trengs det grøfting?
- Klima – Hvilken klimasone hører tomta til, høyde over havet? Hvordan blåser det på tomta? Hvor er nord og sør på kartet? Hvor er det varme hellinger?
- Vegetasjon – Hvilke treslag finnes, hvilke planter er på tomta allerede?
- Dyreliv – Er det ville dyr der, hvilke fugler og insekter finnes?
- Veier og adkomst – Hvordan er sti- og veinettet til skolen? Hvor kan stier til skolehagen gå? Kan adkomsten bli frodig og trivelig? Er det mulig å komme til med bil og henger?
- Spesielle forhold – Er det utsikt, eller andre spesielle forhold som er viktige å trekke fram? Er det ro her? Lyd av vann?
- Forurensninger – Er det forurensninger i form av støy, eksos, lukt, vann, jord, stråling?
