Å bygge opp en skolehage er en prosess. Det vil ta tid, det vil gå opp og ned og prosjektet vil antakelig endre seg mye underveis. Det er mye å lære og mye nytt å sette seg inn i. Det er også sånn at en skolehage ikke bare er en fysisk struk- tur. Det å tenke skolehage må finne veien inn i hodene og kroppene til både voksne og barn, i og rundt skolen. Frøene sås like mye blant elever og kollegaer, foresatte og lokalmiljø, som i jorda. Ink- luder både store og små og la folk få gjøre ting på sin egen måte. Ingen skal føle seg feil i skolehagen.

Det første året bør dere jobbe med de større ram- mene for hagen. Hvor stiene skal gå, hvor hoved- dyrkingsarealet skal være, kompostplassen, bo den og ikke minst de sosiale sonene. Hver sesong vil hagen utvikle seg gjennom justeringer og bruk. Nye behov oppstår, nye elementer legges til og gamle fases ut eller forandres.

Ved etablering av hagen kan det være lurt å ha to tanker i hodet på en gang: både hvordan dere ønsker at hagen skal være og fungere om 5 eller 10 år, samtidig som dere lager en plan for årlig utvikling. Da er det lettere å se gode resultater av arbeidet dere gjør, og å komme i mål med målsetningene uten å snuble i uklare ambisjoner og forventinger. En skolehage er et fellesprosjekt og en felleshage. Bygg derfor fra starten opp en felles forståelse av hva hagen skal bli og hvordan den skal brukes. Hva er deres visjon for skolehagen?